TEODOR TUFF

TEODOR TUFF

Bandet er kommet sammen etter 30 år og spilt inn en helt unik plate, med en stil som definitivt er dets egen. Slippes 23. mars.



Dette er historien om fem middelaldrende menn som for snart 30 år siden hadde en drøm. En drøm om å gi ut plate sammen. Sviktet av en rastløs låtskriver Knut Lysklætt gikk det ikke sånn. Men, en dag stod den angrende synderen igjen på dørterskelen til samvirkelaget i Vallersund og ville røyke fredspipe med alle. Han var kommet hjem for å realisere drømmen for dem alle. I mellomtiden hadde det gått en mannsalder.

Knut Lysklætt (45) gitar/komponist var supertalentet på gitar, som rømte bygda og tok med seg de lange gitarfingrene sine for å telle penger.

Etter en solid økonomiutdannelse i statene, og 25 år i verdensmetropolene, kom han altså hjem uten en eneste puddelkrøll igjen på hodet. Han var villig til å bruke så mye resurser som det behøvdes for å gjennomføre drømmen han og bandkompisene hadde.

Knut tyvkoblet telefonen hjemme i Vallersund for å ringe til sin store helt Ritchie Blackmore i Rainbow. Han fikk faktisk snakket med Blackmore, og avtalte møte tre uker senere da Rainbow spilte i Oslo. Det ble et fantastisk møte mellom mester og svenn på SAS-hotellet i Oslo, og backstage i Drammenshallen. Møtet ble avsluttet med at Blackmore kastet Stratocasteren til Knut og sa, ”now you play for me! ”

Knut Lysklætt er perfeksjonist i alt han gjør, det er ingen tilfeldigheter i dette prosjektet. Før det offisielle bandbildet kunne taes av Morten Krogvold, brukte de flere måneder på å samle inn de riktige effektene som skulle være med i bildet. Alle relikviene representerer tekstfragmenter fra de store rockelåtene på 70-tallet. Men også andre symboler er brukt for å gi platekjøperne noe og tenke på. Vårt mer hjemlige kulturelle syttitallsikon, Jens Bjørneboe, har selvfølgelig fått sin egen plass i dette virvaret av symbolikk.

Største dag i livet.

Lysklætt er ikke alene om å sette sitt preg på dette bandet. Per Roar Schjølberg (58) vokal er bandets eldste medlem. I følge kompisene har verden gått glipp av en stor hardrockvokalist i denne mannen. Selv sier han at det kommer til å bli hans lykkeligste dag når han står med den ferdige CD-en i hånden. Nå kan han faktisk begynne å smile! Vi som har truffet han, og kjenner litt til hans levde liv, er ikke i tvil om at det han sier stemmer.

Gamle Schjølberg er viden kjent for å sine gjesteopptredener, og er et velkjent innslag på den lokale puben på Ørlandet. I skarp motsetning til hans sceneopptredener, liker han ikke mye støy rundt seg selv. Det er kanskje derfor han har jobbet på vernet bedrift i flere år.

Da veteranen Schjølberg fikk vokalistjobben i Hitway, imponerte han stort med å synge Rainbowlåten ”Since you’ve been gone” i originaltonearten – lekende lett. I prosessen med å stable bandet på føttene igjen, har Per Roar passert gamle vokalistbragder og viser på den nye CD-en hvor dyktig rockevokalist han er.

”Potetbassisten”.

Jostein Strand (45), bass, var opprinnelig en av to gitarister i førsteutgaven av Hitway. To dager før bandets første spillejobb, sier tangentmannen takk for seg. Den opprinnelige bassisten tar over tangentene og Jostein bassen – jobben skal gjøres for en hver pris!

Siden den gang har Jostein og bassen gjort bortimot 2000 spillejobber, bl.a. som fast medlem i Hitway og UFO og som freelancer. Han har gitt ut plate med bandene Fark, Clarion Call og UFO, jobbet som studiomusiker, bl.a. for NRK og vært produsent og tekniker på en nyere norsk metalutgivelse. I livesammenheng har han spilt med artister som Jahn Teigen, Stephen Acles og Jessy Dixon. Etter å ha hatt bassen som levebrød, stiftet han familie og tok i bruk sin ingeniør- og lærerutdanning. I prosessen med å stable et gammelt band på føttene har Josteins pedagogiske erfaring kommet godt med.

Den musikalsk aktive læreren er eier av et bredt utvalg basser som han benytter flittig i ulike sammenhenger. Jostein behersker et stort sjangerspenn og kan spille alt fra metal til gammeldans. Han betegner seg selv som en ”potetbassist”, og spiller best med en gammel Fenderbass på kroppen og et par converse basketsko på føttene!

Tung på labben.

Knut Hellem (46), trommer, virvler vanligvis rundt første indre – ikke med skøyter på føttene, men som daglig leder av den store innendørs ishallen i Botngård. Han er en ildsjel i skøytemiljøet på Fosen, og bruker mange timer sammen med sin aktive datter, som er en av landets mest lovende skøyteløpere. Når han ikke gjør det, slår han trommevirvler og synkoperer livet som best han kan. Knut er tung på labben, og i trønderske rockekretser går det fortsatt gjetord om hans særegne tunge trommestil som gir assosiasjoner til storheter som Cozy Powell og John Bonham.

I tillegg til å gi ut plate denne vinteren, har han nettopp vært med på å arrangere veteran-VM i lengdeløp, noe som ble en stor suksess. I de første årene Hitway spilte, terroriserte han bandet med å stille på spillejobber iført dansegallauniform. På bandets første bandplakat er Knut iført vest og hvitskjorte med store snipper. På samme plakat gir gitarist Lysklætts ansiktsuttrykk og kroppsspråk en tydelig pekepinn på hva han mener om antrekket.

Foruten Lysklætts melodiske rockelåter og Schølbergs stemme, var Hitway kjent for å ha et heftig og tight bass- og trommekomp. Kanskje var gjenforeningen av bandet en viktig årsak til at Knut og Jostein igjen spiller sammen i flere sammenhenger på fritida?

Har det i fingrene.

Ådne Røkkum (49) gitar, er bandets kulturelle alibi. Som kommunalt ansvarlig for kulturen i hjembygda Bjugn, holder han ikke bare i sin egen gitar for å si det sånn. Ådne har en solid teoretisk musikkutdanning i bunnen og har alltid en forklaring på hvorfor ting låter som de gjør. Når han ikke sitter hjemme og koser seg med sine mange gitarer, er han ute på spilleoppdrag med trioen sin.

Ådne har holdt instrumentet sitt varmt i årene etter at Hitway ble oppløst, og har vært aktiv som bandmusiker (bl.a. 12 år i UFO), freelancemusiker, komponist, konsertarangør, lydprodusent (scene/studio) og korps-/kordirigent. Den aktive gitaristen har jobbet som grunnskolelærer, vært rektor ved Bjugn kulturskole, avdelingsleder for kultur i Bjugn kommune og prosjektkoordinator for utbygging av ny videregående skole og FosenHallen, Norges 2. innendørs fullsize skøytehall.

Ådne har det til de grader i fingrene – det låter alltid fint, uansett hvilken gitar han får i hendene. I Trøndelag er han en anerkjent og flittig brukt musiker som glir inn i de fleste sammenhenger. Foruten gitarferdighetene er han en kløpper på cello og piano hvis det trengs.



Høy humorfaktor.

Platen er i sin helhet komponert av Knut Lysklætt. Han ønsker å hylle sine gamle hardrock-helter fra 70-tallet. Knut har selv møtt flere av dem, og en av høydepunktene var da han som 19-åring ble invitert opp på rommet til Ritchie Blackmore (Deep Purple og Rainbow) etter en konsert i Oslo. Det ble et heftig møte mellom mester og svenn.

Det er mye humor og skråblikk i tekstene (its hard to be a rebel, we are in it for the money, the booze, the party and the groupies). Det er mange skjulte budskap som viser til titler og tekster fra gamle kjenninger fra rocken på 70-tallet.

Blir dokumentar.

Ideen om å lage TV på dette spesielle, sære og spennende prosjektet står fortsatt sentralt. Det ble laget en prosjektpilot i 2006. Senere er det filmet med jevne mellomrom for å holde liv i ideen om en dokumentar om prosjektet. Dokumentarist Odd Syse med flere venter på gamlisenes første store festivaljobb.